 Historie
|
|
Rjukan og Tinn Museum
Ved siden av Tinn soga, som gir et bilde av livet i Tinn fra gammel tid og fram til industriens inntog, kom museet som et konkret minne om sed og skikk, bruksmåter og næringsliv. Grunntanken gikk ut på det samme, å bevare sammenhengen og kulturverdiene.
Waadens død i 1916 viste seg skjebnesvanger for museumssaken, og verdenskrigen gjorde nok også sitt til at den kom i bakgrunnen. 2 juni 1921 på Vestfjordddalens Landbrukslags årsfest, tok Ole Grønskar opp planen om et museum. Flere bygder i Telemark, for eksempel Fyresdal, hadde da fått sine egne museer. Etter flere oppfordringer, blant annet fra ordfører Bryn, satte laget seg i spissen for å danne en arbeidskomite med et par interesserte menn fra hvert sogn. Ved siden av Grønskar, som i 8 år hadde vært inspektør og kasserer ved Norsk Folkemuseum, gjorde særlig H.H. Einung og ingeniørene Jens Poulsson og H. Monrad-Hansen et grunnleggende arbeid. 29. mars 1922 ble foreningen Rjukan og Tinn Museum stiftet i Festiviteten. Etter lovene skulle foreningen samle og stille ut alt som kastet lys over kulturlivet i Tinn og spre kunnskap om det. Det var tenkt på tre avdelinger: Bygdemuseet for samlinger og oppbevaring av gamle ting; Kunstavdelingen for gamle og nye malerier, fotografier etc; Historielaget, som skulle samle bøker, skrifter, dokumenter, aviser m.v om Tinn i fortid og nåtid. Grønskar fungerte som formann til 1929 da Einung overtok. Ingen kunne klage på interessen. Innsamling og registering kom straks i gang og det strømmet inn med gaver og penger fra bygd og by. Olaf Berg virket for saken på sin effektive måte, og overskuddet fra den første solfesten gikk til museet. Oppsynsmann Paul Graaberg haddet tatt vare på en mengde ting fra anleggstiden blant annet fra Såheimgardene, og overlot dem til museet. James Coward ga en serie litografier med motiiver fra Tinn. Fra Italia kom H.S Haddeland med fem vakre bronsefigurer støpt etter originaler funnet i Pompeii. Hydro støttet helhjertet opp med både gaver og bevilgninger. De forskjellige gjenstander måtte videre lagres på Tveito skole. Målet var å få egne lokaler og tomt til et friluftsmuseum. I august 1925 fikk museet tomt på Øverland av Hydro, 5 mål, og i november 1931 kjøpte foreningen naboeiendommen av Jon Øverlands arvinger, 6 mål. Garden, anlagt i 1832 ble innredet i den tids stil, mens området lenger øst ga plass til eldre hus. Et av de første hus foreningen fikk hand om skrev seg for øvrig fra Gamlebyen, en gave fra Hydro, og til å begynne med brukt til utstillinger. Direktør Hans Aall ved Norsk Folkemuseum utarbeidet planen for museet. Styret tilsatte Klaus Lie som vaktmester i 1932. 25.mai 1933, Kristi Himmelfartsdag, kunne Rjukan og tinn Museum åpnes offisielt. Åpningen artet seg som en strålende folkefest på de gamle tun med over et par tusen deltakerer. Rjukan Bymusikk assisterte, medlemmer av Bondeungdomslaget Maana viste gamle nasjonaldanser, og Halvor Klonteig spilte slåtter. Einung fortalte fra garden Øverlands historie og Grønskar greide ut om hva vi kunne lære på museet. Jens Poulsson holdt tale, og ordfører Bryn understrekte at museet skulle binde sammen by og land. - Det skal være en Tinn soga III, sa han. Fra 1. juli 1946 overtok Tinn kommune museet, og foreningen som hadde opprettet og drevet det ble oppløst. Teksten er henta frå Rjukan bind III fra 1920 1980 / Helge Dahl Utgitt av Tinn kommune 1. Øverlandstua 2.To stabbursloft 3. Uthuset, låven og fjøset 4. Eldhuset 5.Smia 6. Ljåsmeden (skulptur) 7.Hest- og sauestall 8.Danseplass 9.Bestyrerbolig 10.Rollag-loftet 11. Mæland-buret 12.Hægar-stua 13.Årestua 14.Midtgardfjøset 15.Vålund-stugo 16.Jareburet 17.Bekke-kvern 18.Stampe 19. Husmannstua 20.Trulseburet 21.Geitestall Les meir om bygningane
|
