 Møkkete heddøler og prektig gudshus
|
Torsdag åpner sommerutstillingen i Prestegardslåven ved Heddal stavkirke. Hovedtema er hvordan turister opplevde Heddal, heddøler og stavkirken på 1800-tallet. En av konklusjonene må bli: Bygdefolket var et lortete folkeferd.
Slik er det vel med oss alle. Det er sjelden jeg ler på utstillinger. Jeg gjorde det da Aud Øygraden i Seljord presenterte Fredrik Stabels underfundige humor og merkelige små menn, og jeg lo i Heddal i går. MØKKA-TOMMEL I MATEN Utstillingen har fått navnet «Grotesk og Pittoresk». Ut fra hva som er hengt opp av gammelt skriftlig materiale om heddøler anno 1800-tallet, er det lett å koble grotesk til den delen av utstillingen. Pittoresk blir da hengende ved stavkirken. Utstillingen gir blant annet svar på hvordan bevertningen var på en skysstasjonen i Heddal. Gjennom en malerisk beskrivelse, får vi presentert en «servitør» som kommer med mjølkebollen. Det er bare slik at han har plassert sin meget møkkete tommel i melka. Møkka som løste seg opp, preget overflaten i stadig økende grad. ET PLUMPT MENNESKE Skal vi tro kilder som Ivar Aasen, hadde heller ikke de gamle heddøler noe å gjøre i skjønnhetskonkurranser. Aasen hadde følgende å si om lokalbefolkningen: Beboerne af Hjerdal og Hitterdal adskille sig meget fra Folket i de øvrige Distrikter, deres hele ytre har en ganske anden, men dog gammeldags, tildeels endog plumpere Form. Halgrim Høydal ved Museumstenesta i Aust-Telemark sier til TA at det på ingen måte er forbudt å le på en utstilling. Han forstår utbrudd som måtte komme i Prestegardslåven. - I dag kan du ikke se at en person er fra Heddal, sier Høydal. Særpreget forsvant gradvis da man gikk over fra å bruke folkedrakter til byklær. Mannfolka startet, og kvinnene kom etter. FØR OG ETTER 1850 Ved hjelp av tegninger og fotografier, fortelles stavkirkens nyere historie. Fra før restaureringen som ble utført i 1850 til 1954-restaureringen var over. - Kirken var ikke preget av forfall på 50-tallet, men folk ville gjerne at den fikk et annet utseende. Bygdefolket var ikke tilfreds med arbeidet som ble gjort i 1850. For øvrig ledet av en danske. Til slutt ble det et unisont krav fra bygda om å gjøre noe med kirken. Tinfos tok på seg arbeidet på 50-tallet. En restaurering som gikk over flere år. - Hvorfor en utstilling med et slikt tema? - Dette er en ide vi har hatt lenge. Med tanke på stavkirken, var den en attraksjon på 1800-tallet slik den er i dag. - Og heddølene? - Dagens turister kommer ikke så nært opp til lokalbefolkningen. Tidligere trang man skyss, seng og mat. I dag har ikke turistene behov for å snakke med innfødte i det hele tatt, sier Hallgrim Høydal og trekker fram nok en beskrivelse av heddølene: - En italiener skal ha gitt følgende beskrivelse til Ludvig Holberg: Ansigter der lignede meere på Svinehoveder en Menneskers. Tore Hvål / TA Publisert TA: 19.05.2003 - 22:48 Oppdatert: 20.05.2003 - 11:00 |
